For mye lekser?

Vi har fått i oppgave å skrive om en artikkel som ble publisert i aftenposten 31.mai 2013 som handlet om elever og lekser/vurderinger i hverdagen.

Verdens bokdag

Hei! Da var vi igang å blogge igjen, og ved denne anledningen var det til og med den internajsonale bokdagen. Vi fikk i oppgave å kommentere og reflektere over en artikkel Framtida.no la ut (her), i tillegg skal vi anbefale en bok i har lest. 

Jeppe på Bjerget

Her er en film jeg og Betina har laget om Jeppe på Bjerget og opplysningstiden :) 

La oss få i pose og sekk

Dette er et essay jeg skrev i høst og oppgaven var å skrive en tekst med "Alla vil til himmelen, men ingen vil dø":

For noen dager siden var jeg i en tilstand som jeg fint kan kalle himmelsk. Laget mitt spilte kamp og vi lå uavgjort med det andre laget til de siste minuttene. Det var da jeg bestemte meg for å ta fram gullfoten, og fyrte ballen rett i mål. Jeg gjorde som jeg måtte og brakte 3 poeng med i bagasjen vår. Følelsen etter det avgjørende målet var bokstavelig talt helt himmelsk, og dette er kanskje det nærmeste jeg har vært himmelen på en god stund og jeg unner alle en tur opp dit, for hvem vil vel ikke være i himmelen?

Alla vil til himmelen, men ingen vil dø, eller som jeg ville sagt det; man kan ikke få i både pose og sekk. Hvordan kan vi vite at vi ikke er i himmelen allerede? Har ikke jeg det bra nok til at jeg kan kalle livet mitt himmelen? Det at noen vil til himmelen mens andre vil dit jeg er, får meg til å tenke at himmelen er ikke den samme for alle. Kan jeg komme enda høyere enn himmelen da? Man kan ikke få i både pose og sekk, med mindre man tar posen oppi sekken, så hvorfor kan ikke vi få himmelen ned på jorden?
Etter et langt og lykkeliv ønsker de fleste mennesker i verden å sette prikken over i’en ved å få et perfekt liv også etter døden eller, som noen sier, en plass i himmelen. Hva vi gjør på jorden summeres, og resultatet blir da enten himmelen eller helvete. Er det ikke bare til å gjøre gode gjerninger på jorden og da få det himmelsk hos høyeste hersker, eller skal det være vanskeligere enn som så?

Det å gjøre gode gjerninger på jorden skal ikke være så vanskelig, men jeg skal innrømme selv at det ikke alltid har gått like bra. Ja mamma, det var jeg som tok den siste pæren du skulle ha i fruktsalaten din. Min kjære søster, ja, det var jeg som lagde hull i den nye genseren din og ikke sa ifra, unnskyld. Jeg tror ikke jeg er den eneste som ikke klarer å bare gjøre gode gjerninger, men jeg skal tørre å si at jeg våger å si unnskyld for de. Hvis jeg ber om tilgivelse fra de jeg skadet så skal vel alt være bra igjen eller?

De fleste religionene i verden har sin egen versjon av hvordan livet etter døden er, og de fleste religionene kaller også dette perfekte stedet for himmelen. Hvordan kan jeg da si at min himmel er lik som din himmel? Har vi de samme forhåpningene til hvordan livet etter døden skal bli, eller kommer vi til å havne i forskjellige himler?

Jeg regner min tilværelse som himmelsk når det kriblet i magen og alt gale var borte, men er det slik for alle? Mine følelser ligner på hvordan en forelskelse skildres, er man i himmelen når man er forelsket? Det å være forelsket kan jo både være himmel eller helvete, eller begge to samtidig. Jeg foretrekker himmel-versjonen, men man kan jo ikke alltid velge. Gjelder dette også i livet etter døden? Har jeg ingen valgmuligheter i hvor jeg skal være eller hvordan jeg skal ha det?

Mange av religionene som omhandler en slags himmel og helvete, mener at livet på jorden avgjør hvor du ender. Hvorfor må jeg vente til etter døden med å havne i himmelen? Jeg vil heller gjøre livet mitt her på jorden så bra så mulig, og dermed prøve å ha en himmelsk tilværelse nesten hver dag. Da trenger jeg ikke å vente på himmelen, jeg bringer himmelen ned til meg isteden. Ville ikke det vært perfekt? Jeg slipper å vente på himmelen, jeg drar den heller ned til meg på jorden og lever i den hele livet mitt, men er det lettere sagt enn gjort?

Hvis noen klarte å få ned himmelen en dag, ja da skal jeg sørge for at jeg får min andel av den. Køen til himmelbutikken blir rimelig lang, de fleste vil vel også ha en bit. Jeg kan sammenligne det med den dagen jeg stod i kø for å få tak i den nye Iphonen som skulle komme i butikkene. Jeg, og flere titalls andre stod utenfor butikken og ventet på at klokken skulle tikke 10 en fredagsmorgen. Da det nærmet seg ble det plutselig trangere og trangere, og tilslutt var det nok flaksen min som gjorde at jeg fikk tak i akkurat den siste mobilen de hadde. Jeg fikk min lille bit av himmelen.

Er vi alle villig til å stå i kø for å få den lille biten vi faktisk ikke vet eksisterer? Ingen har bevist at himmelen faktisk eksisterer, men på den andre siden har ingen bevist at den ikke fins heller. Jeg er ikke sikker på om jeg vil bruke livet mitt på å stå i kø for å få min bit av himmelen, noe som jeg ikke vet om eksisterer engang. På den andre siden er det faktisk skattekisten ved enden av regnbuen jeg finner, det ultimatet, prikken over i’en, toppen av kransekaken, ja, jeg kan fortsette i det uendelige.

Himmelen skal vare uendelig, så jeg forstår hvorfor de fleste vil ende her. Alle vil hit, men ingen vil dø. Jeg har vært i min egen himmel flere ganger, og jeg håper du også har vært i din egen lille perfekte verden. Følelsen er ubeskrivelig, og jeg kan bare be om at jeg havner i himmelen etter min død. Du vil vel der du også? La oss få dradd himmelen ned hit til oss og stappe posen oppi sekken, for “Alla vil til himmelen, men ingen vil dø”.

En oversetters utfordringer

I norsktimene denne uken fikk vi besøk av oversetter Silje Løken og hun holdt et interessant foredrag for oss om hvordan det er å oversette tekster. Hun oversetter fra både engelsk, islandsk, svensk og dansk og hun snakket om utfordringene hun møter på når hun oversetter romaner og sagaer.

Jeg har personlig ikke tenkt at oversetting skal være vanskelig, men jeg har tydeligvis tatt feil.Det er en del utfordringer man kan støte på når man skal oversette tekster, som for eksempel ord som vår, egg og måke. Dette er en gruppe ord som heter homonymer og det betyr ord med flere betydninger. For eksempel kan måke bety en fugl og en vinteraktivitet, mens vår kan være eiendomspronomen og en årstid. Her gjelder det å undersøke sammenhengen ordet står i, og hvis man har hodet på rett plass skal dette gå rimelig greit, men det er lett å gå i fellen med litt press på seg. 

En annen vanskelig hindring er idiomer. Dette er ord eller setninger som er spesielt hvor det spesielle språket, så man kan ikke oversette det bokstavelig. Som det engelske idiomet "Turn tables on", som vi oversetter til norsk med "være i strid" eller "vende våpen mot en", men skal vi oversette det bokstavelig blir det "snu bordene", noe som er rimelig feil. En oversetter må ha peiling på slike idiomer, og må kunne legge merke til når de kommer, så de ikke ender opp med en helt feil mening.

Slang kan også være en stor utfordring å oversette, for dette er ikke bare personlig for språket, men også for en del av landet. Vi på vestlandet har ikke samme slang som de på østlandet, og til og med min ungdomsskole hadde andre slang enn andre skoler i Bergen. Når man skal i tillegg oversette fra et annet språk til norsk, kan dette gi store vanskeligheter, ikke bare fordi det kan være vanskelig å forstå hva det betyr, men også fordi ikke alle ordene er i ordbøkene. Oversetter man slang, må man passe ekstra godt på å få med stemningen som forfatteren har fått fram med slanget.

Anglisisme er også noe en oversetter må ta hensyn til. Dette er ord eller uttrykk som har opphav i engelsk og som gjerne strider mot de grammatiske reglene i mottakerspråket. Vi fikk uttrykket "to make a difference" og ble bedt om å oversette det best mulig. "Å gjøre en forskjell" var kanskje det første man tenkte på, men dette ble sett på som barnslig eller ukorrekt.

Etter vi hadde gått gjennom flere av utfordringene med oversetting, sitter jeg igjen med et annet inntrykk av hvor vanskelig det faktisk er. Jeg har selv gått på en slik bommert med oversettelse. Det var på min spansk eksamen i 10. klasse, og jeg var begynt på min samtale på spansk med sensor da hun spurte meg "Noruega tiene un rey, que tiene España?" Noe som på norsk vil være: Norge har konge, hva har Spania, men jeg var antagelig så stresset at jeg tok en helt annen oversettelse. Rey hadde jeg nemlig lært også var skogens konge, altså elgen. I løpet av få sekunder tenkte jeg at Norges nasjonaldyr var elgen, og hun lurte på hva det spanske var. Jeg endte opp med å si gatos (katter), og uttrykket til sensor fortalte meg ganske raskt at dette var helt på jordet. "Norge har konge, mens Spania har katter" sa jeg, og da ble det en liten latter før jeg fikk rettet meg opp igjen.

Dette foredraget har lært meg masse om utfordringene ved å oversette, og det har vært interessant å lære om disse. Jeg kommer nok til å tenke mer på oversettelsen når jeg skal lese en oversatt bok neste gang! 

Svar til "Den profesjonelle elev"

Debatten rundt lærere og elever i dette landet pågår stadig, om ikke rundt hvert middagsbord. Leder for elevorganisasjonen, Axel Fjeldavli, prøver å rette lyset på den såkalte "profesjonelle elev", og mener at for å forbedre læringen er det ikke bedre lærere som er svaret, men bedre elever. I sin kronikk "Den profesjonelle elev" skriver han at vi må sette fokus på elevene og deres læremåter. Skollens læreplan (Kunnskapsløftel) er tilpasset den gjennomsnitlige elev, men alle vet at denne eleven ikke eksisterer. En elev skal ikke tilpasse seg skolens læreplaner, skolen skal tilpasse seg hver enkelt elev og hvordan de lærer.

http://rlandgraff.blogg.no/1351633979_hvor_er_den_profesjon.html - nedlastet: 28.01.13

Det må stilles større krav til elevene og deres profesjonalitet, elevene må ta del i læringen mellom elev og lærer og mellom elev og elev. Tilpasse opplæringen så alle kan gå ut av skolen med evnen til å lære, for den er ikke gitt, nei tvert imot, man må lære å lære.
Jeg er selv en andreklassing ved Nordahl Grieg vgs. og jeg har mine egne erfaringer om hvordan man kan lære å lære. Fra før av har jeg ofte hørt skoler si "vi skal satse på lærere", noe som forfatteren her også påpeker. At lærere skal gå på skole og lære hvordan gjennomsnittseleven lærer kommer vi ikke langt med. Hver elev lærer forskjellig, bare i min klasse har mine nærmeste venner helt forskjellige lærevaner enn meg. Skal elevene bli profesjonelle, må både lærere og elever ta ansvar. Det hjelper ikke at lærere legger opp all undervisningen perfekt for deg, også tar du ikke del i læringen selv.
Skal vi lage profesjonelle elever trengs det to ting; gode elever og gode lærere. For å få dette til hjelper det ikke å ordne på én, også neste senere. Dette må skje parallelt slik at vi alle merker framgang, og da vil vi fortsette. Skal vi bygge et bedre skolesamfunn har vi ingen tid å miste; begynn nå!

Blogging

Blogging har blitt mer og mer populært og nå har jeg også blitt bitt av basillen. En av grunnene til at dette er blitt så populært kan være at man kan få fortelle om akkurat det man vil til flere tusener. Blogging er faktisk et veldig godt verktøy til å få fram sine meninger og kanskje dele noen erfaringer.

En blogg kan også inspirere andre mennesker, som for eksempel en fitnessblogg gjør. Mange velger også å fortelle om mote og oppskrifter som de ønsker å dele til flest mulig. Det at man kan gjemme seg bak pc gjør at flere og flere tør å blogge, man trenger ikke å stå ansikt til ansikt med de som leser bloggen din, og da tør flere å skrive det de faktisk mener, og ikke bare følge strømmen.

En annen grunn er at blogger er svært tilgjenglige. I dag har de fleste smarttelefoner med internettilgang eller pc som de kan lese blogger på, når de vil og hvor de vil. Det er også mulig for bloggerne å blogge når som helst, og da blir alltid bloggen oppdatert slik at det kommer nytt lesestoff for eventuelle lesere.

Blogglisten er en liste over de mest populære bloggene i landet, her er 100 blogger representert og rangert etter antall lesere. Siden jeg liker blogger som handler om trening og mat er min faovritt Fitnessbloggen. Den er laget av profesjonelle trenere og utøvere, og på bloggen publiseres det gode tips til mat, trening og holdninger. Dette er en svært inspirerende og hjelpfull blogg for deg som liker å trene.

Hvis jeg hadde hatt en blogg ville jeg skrevet om  min hektiske hverdag med skole, lekser og trening. Jeg ville sannsynligvis også skrevet om hva jeg ellers klarer å presse inn i hverdagen og i helgene mine :)